En av dem.

Etter mye frem og tilbake i mitt eget hode, så meldte jeg meg i dag inn på treningsstudio. Ida var selvsagt en pådriver til at det skjedde, men det var også flere andre grunner til at jeg bare brå-bestemte meg for det.

Jeg er så SYKT jojo-trener! Tre måneder på, tre måneder av er liksom syklusen min virker det som. Og det er så sykt irriterende! Må begynne på nytt hver eneste gang da, jo!

I tillegg til at det er kjedelig å starte på nytt hver tredje måned, så er det også veldig kjedelig å trene på samme sted som man jobber. Først jobbe 8 timer, så hjem å spise middag, også dra bort på jobb igjen?! For meg så har det vært litt umotiverende!

Jeg har heller ikke noen faste å trene med. Innimellom så er det noen som blir med, men i utgangspunktet ikke. På KBG Fitness Club hvor jeg i dag meldte meg inn, så vet jeg hvem flere er, og det er gjevnt over flere folk på min alder som trener der. Jeg syntes det virker motiverende.

Og best av alt/mest motiverende av alt; jeg betaler for å trene, hvilket vil gjøre sånn at jeg føler jeg MÅ dra på trening.

I dag trente jeg med Ida og Tonj. Jeg hadde nærmest angst før treningen, siden de er så flinke begge to, men det viste seg å være veldig verdifult for meg med litt hjelp fra dem. Jeg har gjort et par nye øvelser i dag, som jeg aldri har gjort før, og jeg har allerede gangsperre! Jeg gleder meg til å fortsette med treningen der, og jeg føler meg enormt motivert nå!

Reklamer

Best!

Åå, de siste dagene har vært så bra, og de kommende dagene kommer til å bli minst like bra – jeg ELSKER jazzfestivalen! Jeg elsker at Ida flyttet tilbake til Kongsberg i fjor, og at Anja har flyttet tilbake til Kongsberg nå.
Jeg elsker at alle som ikke bor her i byen, kommer hjem hit for denne uka.
Jeg elsker å treffe folk jeg skjelden treffer ellers. Jeg elsker å gå å titte i bodene, å le og prate tull, å ha det gøy med dem jeg er glad i!

På mandag varmet jeg opp til jazzen med Anja og Lena. På tirsdag varmet jeg opp til jazzen med Anja og Hege.
I går startet jazzen, og da koset jeg meg med Anja, Therese og Ida hele dagen.

20140703-102204-37324970.jpg

20140703-102204-37324567.jpg

20140703-102204-37324071.jpg

20140703-102204-37324381.jpg

I kveld blir det Kent-konsert og i morgen blir det Bernhoft-konsert, og på lørdagen blir det bursdagfeiring for meg. Åh. Jeg elsker livet i jazzuka, hipp hurra!
I tillegg til å henge med vennene mine, skal jeg møte Marte på fredagen (en «instagramvenninne), og det gleder jeg meg skikkelig til det også.

Dette ble en skikkelig random post, men sånn blir det noen ganger, gitt. :)

SuperTirsdag!

Åå, i dag har vært en skikkelig bra dag!
For det første så har jeg vært hos legen og fjernet stingene fra det ene øret mitt (etter sy-runde nummer syv), og det ser endelig ut til at det er en hel søm der også nå, uten noen småhull. Hipp hurra!

I tillegg skal jeg begynne å jobbe 40% igjen i juli. Og det gleder jeg meg til. Jeg gleder meg til å tilbringe dager på jobb sammen med fine kollegaer, og føle at jeg er nyttig.

Etter legetime og et lite sykebesøk hos Ida som har halsbetennelse, så kom Hege til meg for trening.
Treningen ble kort i dag (jeg hadde ca ingen energi, så jeg orker nesten ingenting), men hun ble hos oss helt til nå! I tillegg måtte vi ringe og invitere Vilde etterhvert, fordi Hege fikk lurt meg og Terje til å kjøpe sushi til middag. Terje hadde aldri smakt det før, og jeg hadde til sammen bare smakt en bit før. Så det var tid for å smake ordentlig. Og da kunne jeg ikke annet enn å invitere min kjære søster som er den største sushi-elskeren jeg vet om. :)

20140617-210907-76147104.jpg

20140617-210917-76157728.jpg

I tillegg til sushi-spising har vi hatt manikyr-kveld. Jeg har lakket Hege sine, Vilde sine og mine egne negler med Depend Gellack (neglelakk som herdes i lampe, som varer et par uker). Vi har ryddet opp i telefon-mapper, sett på dekslene til telefonen min og sett på piercingkulene mine.
Det har vært en ganske typisk jentekveld, men med selskap av en gutt også – og jeg har rett og slett kost meg glugg ihjel!
Det er så fint å henge litt med Hege igjen, for en jente! <3

Åå, takk for besøket søtinger. Gladfaktorer i hverdagen er så innmari viktig altså!

Og forresten, sånn avslutningsvis; om én uke, så er jeg og Terje godt på plass i London! Hurra!

Rutiner.

Da veilederen min på Oppfølgingsenheten Frisk for to-tre uker siden gav meg i hjemmelekse å lage en timeplan på treningsøkter og gåturer jeg skulle gjennomføre hver uke, syntes jeg det hørtes innmari skummelt ut.

Jeg har vendt meg selv til å konstant være bekymret for at kroppen min skal slå seg vrang, og har derfor utviklet nærmest en frykt mot faste gjøremål på faste dager til faste tider.

Men så langt har det gått så utrolig mye bedre enn hva jeg overhodet så for meg! Helt siden jeg fikk denne oppgaven den 22.mai har jeg gjennomført alle planene mine, bortsett fra én dag. Og jeg har altså i juni en timeplan som sier 3 gåturer i uken og 3 styrkeøkter i uken. Så det at jeg så langt har klart å gjennomføre er en enorm motivasjon til å fortsette med gode rutiner.

20140612-224948-82188150.jpg

20140612-224958-82198897.jpg

I går startet jeg å legge planer for juli. I juli er det tenkt at jeg såvidt skal starte på jobb igjen, så da kan jeg ikke ha seks planlagte økter i uken. Foreløpig har jeg tre styrkeøkter hver uke i timeplanen, så tror jeg gåturer får være en bonus hvis jeg har overskudd til det. Jeg beveger meg jo uansett – jeg sykler stort sett overalt hvor jeg skal.

Uansett hvor klisjéfylt det er, så må jeg jo innrømme at trening gjør utrolig godt. Man føler seg glad og energisk.
Man får mestringsfølelse som igjen gir videre motivasjon. Og om man skulle ha en dårlig økt i ny og ne, så må man huske at det kommer gode økter igjen også.

I dag skrøt veilederen min av meg. Han sa det var veldig bra at jeg klarte å følge timeplanen min såpass nøye. Han sa han var stolt av meg. Han sa han hadde lurt på hvordan det skulle gå i starten, var usikker på om jeg kom til å klare å forbedre meg og tankegangen min – og at jeg hadde overrasket han veldig positivt. Han sa jeg skulle gi meg selv en klapp på skulderen. Fy søren så godt det er med slike tilbakemeldinger!

Og ikke bare det, men jeg har den fineste og snilleste lillesøstern i hele verden. Hun skryter av meg hele tiden nesten, og det booster motivasjonen til å fortsette. Når jeg sier jeg har vært flink å ikke spist potetgull så og så mange dager, så high-fiver hun meg umiddelbart. Hun sier jeg er flink med trening og hun sier jeg skal stå på. Jeg blir så glad og motivert av alle de gode ordene fra henne. Takk, Vilde<3

Kveldstur.

20140606-220726-79646702.jpg

I dag trodde jeg at timeplanens gåtur skulle gå i vasken. Ikke på grunn av dårlig form hos meg, men fordi min bedre halvdel var i Drammen på formiddagen i dag og opererte ut alle fire visdomstenner på én gang.
De første timene etter vi kom hjem igjen, hadde jeg rett og slett ikke hjerte til å dra fra han.
Misforstå meg rett – han sa det gikk bra med han, og at det ikke var sånn altfor vondt, men jeg syntes alikevel altfor synd på han til at jeg ville dra ut.

Men etterhvert fikk han i seg både en og to boller med tomatsuppe, og jeg dro da ræven opp av sofaen og kom meg ut for en liten gåtur.

Jeg har tenkt til å prøve å ta opp igjen fotointeressen jeg tidligere drev å utviklet, men brått glemte litt bort igjen. Eller altså, forointerresen for annet enn mitt egne vakre fjes, that is. For selfies er jeg virkelig en kløpper på! Du vet, but first… Let me take a selfie. Der har du meg vettu! Hah.
Neida, fra spøk til alvor. Selfies kommer nok fortsatt til å prege kamerarullen min, men det skader ikke med et og annet naturbilde innimellom!

Og i kveld startet jeg igjen, med å ta litt bilder av annet enn meg selv.

20140606-221315-79995860.jpg

Etter gråvær kommer det fint vær, som min far så klokt sa.

20140606-221344-80024857.jpg

Over skyene er himmelen alltid blå.

20140606-221413-80053953.jpg

Et hav av blomster.

20140606-221432-80072087.jpg

Elsker, elsker ikke… Elsker!

20140606-221452-80092377.jpg

Vill, vakker og våt.

20140606-221518-80118920.jpg

Better safe than sorry.

20140606-221539-80139109.jpg

Hjerter på en snor.

Når jeg var liten/mindre hadde mamma slik hjerteblomst i blomsterbeddet sitt. Jeg tror det alltid har vært favorittblomsten min.
Uansett, det var deilig med en liten luftetur, og gøy å ta litt bilder igjen.

Ha en god natt og en god pinse-helg alle sammen.

Informativt.

Dette er ikke et sympatisøkende innlegg. Dette er ikke et sutreinnlegg. Dette er ikke fordi jeg syntes synd på meg selv – snarere tvert imot, men jeg har lyst til å fortelle dere som leser bloggen min, hvordan det går med meg for tiden.

Jeg har i flere år vært jojo-sykemeldt. Jeg har slitt, og sliter fortsatt litt, med magen. Jeg har fått en diagnose på det, en diagnose man bare må lære seg å leve med. En diagnose som ikke har noen konkrete medisiner som kan gjøre tilstanden bedre. En diagnose som kan bli bedre med antideprisiva. En diagnose som altfor lenge har lagt en altfor stor demper på livet mitt.

På starten av året i år, så var jeg deltidssykemeldt. Og i tillegg til magen, har jeg også slitt med svimmelhet.

NAV anbefalte meg på et tidspunkt å sykemelde meg heltid, for å delta på et opplegg hos Oppfølgingsenheten Frisk. Jeg takket ja til dette, da jeg syntes det hørtes ut som et godt opplegg.

Og nå, i dag, er jeg så glad for at det ble slik. Oppfølgingsenheten Frisk er et fantastisk opplegg, for mennesker som sliter med stres. Og det er nok høyst sannsynlig stress som har gjort meg syk. Ikke bare jobb-relatert stress, men alt. Alt jeg foretok meg i hverdagen, i tillegg til den konstante bekymringen for at magen skulle slå seg vrang, eller at svimmelheten skulle komme å ta meg med storm gjorde at jeg var stresset hele tiden. Og ved å være stresset hele tiden, så blir man utslitt. Jeg ble utslitt.

Oppfølgingsenheten Frisk har fokus på å forebygge stress. På å finne motivasjon til å gjøre ting som gir en energi. De lærer bort mindfullness og avspenningsteknikker. De lærer bort hvordan man kan klare å snu negative tanker om til noe positivt. Man lærer at tanker ikke nødvendigvis er enten positive eller negative, men at de stort sett kan være både og. Pappa postet et bilde på facebook i går, hvor han skrev «det er litt gråvær i dag, men etter gråværet kommer fint vær igjen». Jeg syntes det er et perfekt bevis på at det ikke er enten positivt eller negativt. Grått og trist vær er for de fleste negativt, men han klarte å snu det om til at det blir jo fint igjen etterpå!

Nå har jeg gått til Frisk siden uken etter påske. I påsken tok jeg også det, for meg, enorme steget det var å begynne på antideprisiva. Det er veldig tabubelagt, så deg føles egentlig skummelt å fortelle det, men heldigvis har jeg en veldig mild dose.
Kombinasjonen av Oppfølgingsenheten Frisk og medisinene gjør at jeg endelig føler meg langt bedre enn på lenge. Jeg har ikke vært svimmel på snart en måned. De teite magedagene kommer ikke like ofte lenger. Jeg har mer energi, så jeg jobber nå med å komme inn i gode rutiner igjen hva angår trening og gåturer i naturen. Det er ikke lenger skremmende å skulle ha en timeplan med gjøremål å følge, og sist men ikke minst; jeg savner jobb og gleder meg til å komme tilbake igjen.
Ved tidligere sykemeldinger har jeg gruet meg til å dra tilbake på jobb fordi frykten for å bli verre igjen har vært veldig stor. Men nå tror jeg at det skal gå fint. Jeg har tatt til meg en god del verktøyer som min coach hos Frisk har lært meg, som jeg tror vil være nyttig for meg i min vanlige hverdag igjen.

Jeg vet dette ble mye prat, og litt rotete. Men poenget er at jeg endeligbankibordet føler meg mye bedre. Jeg føler jeg klarer å snu negative ting om til noe positivt. Jeg føler jeg skal klare å ha en treningstimeplan å følge fast. Jeg føler jeg skal klare å leve normalt igjen ved hjelp av avspenningsteknikker og pusteøvelser og mindfullness-øvelser osv. Jeg føler jeg kan klare å lage avtaler, og ikke måtte avlyse de.

Dette skal jeg klare!

20140606-094501-35101353.jpg

Lite gjør meg lykkeligere.

Jeg har så mye fint i livet mitt, som gjør meg glad og lykkelig.

Som de fine vennene mine, den fine kjæresten min og den fine familien min.

Ta denne helgen for eksempel. På fredagen fikk jeg besøk av først en av Idaene, så kom den andre Idaen også kom jaggumeg Anjaen en tur og – før også Terje kom hjem etter besøk hos en kompis. For en super fredagskveld, med jæskla fine folk. Lykke.

I går var jeg på kino med Anja. Filmen var så som så, men alltid koselig å finne på noe med henne. I det siste har vi hengt mer enn på lenge, og det er kjempeålreit. Hygge.

Senere i dag skal jeg først trene med Kristine, før middag hos familien i ettermiddag. Mestringsfølelse + hygge = lykke.

Jeg har altså så mange fine folk i livet mitt, og jeg gjør så mye forskjellig som gjør meg lykkelig. Nye tattoos, kaféturer, fredagspils, filmkvelder, kinoturer, konserter, trening, middagsselskaper….

Likevel er det lite som gir meg den samme lykkefølelsen som disse her:

20140413-103356.jpg

20140413-103408.jpg

20140413-103420.jpg

Det er helt snålt hvor lykkelig kattene mine gjør meg. Uansett hvor dritt en dag kanskje er – når en av dem kommer for å kose, blir jeg alltid fylt med varme følelser, bare fordi jeg elsker de så usannsynlig mye.
Ikke visste jeg at man kunne bli så glad i disse pelsbekledde firbente, men det kan man altså. De er liksom babyene mine, og de bringer så vanvittig mye glede i hverdagen.

Alle burde ha en katt eller to. <3